Det grunnleggende prinsippet for en spesiell transformator er i hovedsak elektromagnetisk induksjon: vekselstrøm genererer vekslende magnetisk fluks i primærviklingen, som igjen induserer en spenning i sekundærviklingen, og dermed oppnår overføring og transformasjon av elektrisk energi. Forskjellen ligger i det faktum at en spesiell transformator, basert på dette grunnleggende prinsippet, er "tilpasset" for å tilpasse spenning, strøm, frekvens eller bølgeform i henhold til forskjellige driftsforhold.
Når vekselstrøm påføres primærsiden, dannes et vekselmagnetisk felt i jernkjernen. Denne magnetiske fluksen passerer gjennom sekundærviklingen, og induserer en tilsvarende spenning. Ved å justere viklingssvingingsforholdet kan du oppnå trinn-opp,-ned eller spesielle spenningsutganger. For spesielle typer som likerettertransformatorer og ovnstransformatorer vurderes effekten av strømforvrengning, harmoniske og ikke-lineære belastninger på magnetfeltet også for å sikre stabil drift selv i komplekse elektromagnetiske miljøer.
"Spesialiteten" til en spesiell transformator ligger ikke i selve prinsippet, men i dens tekniske utvidelse. For eksempel, i høy-transformatorer er det nødvendig å redusere virvelstrømmer og hudeffekter; i høy-strømtransformatorer er det nødvendig å forbedre varmeavledning og kortslutningsmotstandsevne; og i testtransformatorer vektlegges høye isolasjonsnivåer og stabil utgangsevne. Derfor er de alle elektriske enheter basert på elektromagnetisk induksjon, som er tilpasset ulike bruksscenarier gjennom strukturell, material- og parameteroptimalisering.
